Daria Glenter er en russisk-norsk dramatiker, forfatter og produsent. Hun debuterte som dramatiker i 2019 med scenetektsten "RING RING RING". Glenter har nylig hatt premiere på verket "FÅ BOMME EN". Vi i Songbird Agency er veldig glade for å kunne representere hennes verk nå og gleder oss til fremtidige prosjekt.
Klikk på knappen under for å lese mer om Daria og hennes verk
Kan du beskrive metoden eller prosessen din når du skal skape et nytt verk?
Første 75% av prosessen er lidelse, kaos og å loke rundt. De siste 25% er mani og neglisjering av alt annet enn manus. Haha. Mulig litt overdrevet for dramatisk effekt (egt ikke så mye?). Jeg bruker lang tid på å lete meg frem til kjernen av historien jeg vil fortelle. Men når jeg først begynner å få tak på den - etter mye leting - så kjører jeg ganske hardt. Dette har flere ganger skjedd meget kort tid før deadline (kremt). Tittelen på verket kommer som regel helt til slutt.
Hvem/ hva er din største inspirasjon, og hvorfor?
Jeg jobber ofte fra et sted av smerte - tar tak i noe som gjør vondt for meg og graver i det. Hva handler det om? Hva henger det sammen med? Og hva slags historier - og om HVA - er det som ikke blir fortalt nok, men som jeg føler folk bør høre? Så - smerte. Smerte og skjønnhet. Skjønnheten finnes overalt, skjønnhet er det samme som kjærlighet - den krafta som vil at ting skal leve. Og å leve innebærer også døden.
Hvilke av dine egne verk er du mest stolt over og hvorfor?
Jeg har en ordentlig brennende plass i hjertet mitt for "RING RING RING" og "FÅ BOMME EN". Sistnevnte hadde premiere på Teater Innlandet i april i år (2023). Jeg føler at de begge biter, ler og hyler og elsker. I begge må karakterene håndtere et helvete, og i begge stykkene gjør karakterene både opprør mot omstendighetene sine, og samtidig prøver sitt beste på å holde fast i noe sånn at verden ikke skal ta knekken på dem. Sånn at de kan takle verden, på en eller annen måte. Jeg brant da jeg skrev begge.
Har du et konkret minne om når det var du fant ut av at du ønsket å bli forfatter/dramatiker?
Haha, jeg tror jeg var 18, på campingtur på Røros. Da drev jeg og skrev mitt første manus, "Mørket faller", en sequel til "Super" av Knut Nærum. Ungdomsteater, altså. På den tida hadde jeg jo store ambisjoner om å komme inn på både RADA og Guildford og bli skuespiller (med LITE skuespillertrening i bagasjen, bare store ungdomsdrømmer). Men så var det liksom litt kult å sitte bak i bilen og drodle på et manus, og si til foreldrene mine at jeg "jobber!!". Å bli forfatter var den første og den mest langvarige tenåringsdrømmen jeg hadde. Og her kunne jeg kombinere skuespill og skriving. BINGO! Året etter var første gangen jeg fikk selvtillit som dramatiker var hos Unge Dramatikere ved Trøndelag Teater og Kjernehuset. Da følte jeg virkelig at "shit, dette her har jeg jo faktisk i meg". Halvannet år etterpå fikk jeg skrivestøtte fra Dramatikkens Hus for første gang for å skrive "RING RING RING". Det var første gang jeg fikk penger til skriving. Det var stort. Jeg skrev ferdig manuset fort og reiste til Tokyo for å vandre gatelangs og dra på metallkonsert. Nice deal.
Hvilken bok var den siste du leste og hva synes du om den?
"Shuggie Bain" av Douglas Stewart. Vakkert, sårt, smertefullt, stygt og ømt samfunns- og familieportrett fra 1980-tallets Glasgow og døende gruvesamfunn. Fokuserer på forholdet mellom en mor og en sønn. Moren er en vakker kvinne med knuste drømmer og knust liv som drukner sine sorger i sprit. Sønnen er et sensitivt og ømt utskudd som elsker moren til det siste. Hjerteskjærende og tragisk om mennesker i oppløsning, og om håpet som lever, lever, lever.
Har du noen anbefalinger på bøker, filmer eller TV-serier du har sett i det siste, eventuelt hvorfor?
Elsker seriene "DARK" og "1899 "av Baran bo Odar og Jantje Friese. Twerka og rulla bortover gulvet av begeistring midt på natta etter å ha sett ferdig den siste.
Kan du fortelle oss om din favoritt karakter? (ja, det er lov å velge egne karakterer)
Hvis det er lov å velge egne karakterer, så velger jeg "Kaia" fra "FÅ BOMME EN". Hun er så tøff og hard og kald, men under den rustningen som hun måtte ta på seg pga. omstendighetene er hun vilter, morsom, og full av liv.
Ditt liv blir dramatisert til film, tv eller skuespill. Hvem ønsker du skal spille deg?
Dang, det er altfor tidlig å tenke på.
Kan du fortelle oss om ditt neste prosjekt?
Jobber med et manus nå! Det er definitivt en utfordring, nå leter jeg etter den riktige formen og kjernen i det. Arbeidstittelen er "Intervju med en spion". Teksten skal være ferdig i januar 2024. Her er litt om prosjektet:
"INTERVJU MED EN SPION" (arbeidstittel) er et dokumentarisk skuespill om operasanger Vladimir Martynenko som bor i Norge som politisk flyktning. En gang nektet han å samarbeide med sikkerhetstjenesten FSB i Russland, og måtte sone 5 år som "spion" for dette. Gjennom å fortelle om Vladimirs møte med FSB og det russiske juss- og fengselssystemet, som menneske og kunstner, ønsker vi å introdusere nordmenn til dobbeltheten som finnes i det russiske samfunnet. "Vi later som om ting er sånn, men alle vet hvordan det egentlig er". Samme dobbeltheten som har gjort krigen i Ukraina mulig."
Hvem hadde du ønsket å jobbe med i et drømmeprosjekt?
Baran bo Odar og Jantje Friese, ta meg som lærling!!
Det er så mange folk som hadde vært kule å jobbe med! Og som er nydelige, av de jeg har jobba med fra før. For mange til å nevne, egentlig. Og så er det så mange folk jeg ikke har møtt enda som jeg vet jeg kommer til å drømme om å jobbe med!
Men, av de som jeg ikke har jobba med:
Witch Club Satan.
Adam Price (ble så glad for "Ragnarok" - god fantasyserie satt til Norge med norrøn mytologi!!)
Katrin Bombe.
Trioen Johannes Holmen Dahl, Nia Damerell og Eivind Myren. "Lang dags ferd mot natt" som de laga på Trøndelag Teater sitter igjen flere år etterpå.
Og mange flere.
Selv om jeg aldri har skrevet manus for spill:
thatgamecompany.
Jeg har spilt få dataspill i løpet av levetida, men "Journey" som de laga var en enorm opplevelse for meg. Det er så vakkert og filosofisk og dypt emosjonelt!
Sarepta Studios lager gripende og lærerike emosjonelle spill, det hadde vært kult å skrive spillmanus med de også.
Aldri jobba med animasjon, men hvis jeg kunne fått jobbe med drømmefolk innen det mediet:
Mamoru Hosoda,
Makoto Shinkai,
Cartoon Saloon
(Studio Ghibli er en helt koko og nå antageligvis urealistisk drøm, men, "DREAM BIG" som en superdyktig coach sa til meg en gang :))) )
Comments