hristina Hagens diktsamling "White Girl" består av sinte reisebrev skrevet av skandinavere på ferie i den tredje verden. Sinnet i tekstene er «white girls» reaksjon på opplevelsen av å bli behandlet som en representant for den vestlige verden, både som et hat- og begjærsobjekt. Med sin kropp og hvite hud blir hun et symbol på en skjev verdensorden hvor hun selv sitter som vinneren. Hun lider under at rasismen ødelegger ferien hennes, som hun selv ser på som et personlige tiltak for en åpnere verden hvor hun forsøker «forstå og oppleve» andre kulturer. Ettersom «white girl» ikke i praksis gir slipp på de fysiske og praktiske godene som kommer med å tilhøre verdens mest privilegerte møter hun seg selv i døren, og av alle hennes eksplosive følelser blir skammen den eneste berettigede. (Agder Teater)