Luna får ikke sove. Hun åpner vinduet og kikker ut. Det er noe der ute. Noe som svever og glir sakte mellom husene. Er det en ballong? Er det en fisk? En flyvende fisk?
Foreldrene til Luna sier den er stygg, og hun får ikke lov å beholde den. Så Luna vil hjelpe den hjem, men den sier ikke hvor hjem er! Den sier bare «Ay», «Yue», «Kuu», «Maan», «Tsuki», «Karoo» og «Kamar». Og så sier den «Luna».
​
Med stort mot går Lisa Aisato rett inn i kjernen av de store følelsene, og uttrykker menneskelige erfaringer som ensomhet og håp med et nytt blikk og grep. Og alltid med utgangspunkt i barnets intense opplevelsesverden. Denne gangen personifisert gjennom en ensom fisk. En fisk til Luna er en enestående og vakker bildebokfortelling (www.gyldendal.no).