TINDBERG, IVAR

Et skuespill basert på Charles Dickens fortelling "A Christmas Carol" dramatisert av Ivar Tindberg.
​
Dette er den klassiske fortellingen om den rike gnitalusen Scrooge som blir hjemsøkt av tre gjenferd. Møtet med dem forandrer den gretne gnieren og han innser at han bør hjelpe de stakkars fattige. Denne rørende historien er utgangspunktet for en storslått teateropplevelse med spenning, sjarm og stemning.

Historien handler om den harde og gjerrige Ebenezer Scrooge som misliker julen og sløsing av penger. Han er ganske rik, men vil ikke at noen skal arve formuen hans. Selv om nevøen hans, Fred, forsøker å overtale ham til å like julen, sier bare Scrooge: HUMBUG!

En julenatt får han besøk av gjenferdet etter sin avdøde partner, Jacob Marley, som advarer ham mot en tung straff han vil møte etter døden: å bære en tung lenke for hver onde gjerning han har gjort i sitt liv. I løpet av julenatten skal tre ånder besøke ham og forandre ham slik at han kan vise hva julen egentlig betyr.

Fortidens ånd viser Scrooges egne gode minner om julen, men som ble spolert av griskhet etter penger. Nåtidens ånd viser hvem som bryr seg om julen, og hvor ille fattigdommen er. Bob Cratchit er hans billige tjener, som får lite i lønn. Scrooge får vite at hans sønn, lille Tim, kommer til å dø av en sykdom. Fremtidens ånd viser Scrooge at en viktig person vil dø, og da blir ting verre og verre. Scrooge havner på kirkegården, og der ser han mannen som skal dø. Han angrer veldig og ønsker å like julen. For hvis han dør, ender han opp som Marley med ekstra tunge lenker å bære på etter døden.

Scrooge bråvåkner i sitt eget hus, fordi åndene ga han en ny sjanse til å bli bedre. Og den benytter han. Han blir veldig lykkelig, og bestemmer seg for å gi bort penger til fattige og kjente. Han feirer jul med middag hos nevøen Fred. Lille Tim vil overleve og Scrooge dobler lønnen til Bob Cratchit isteden for å gi ham sparken. Alle blir lykkelige, og ikke minst Ebenezer.

I ”Ibsens Barn” vendes fokuset mot barna. Stykket tar for seg fire av Henrik Ibsens sentrale skuespill: ”Et dukkehjem”, ”Fruen fra havet”, ”Lille Eyolf” og ”Vildanden” - og lar oss følge barnas historier. I familiene Helmer, Wangel, Allmers og Ekdal blir barna ofret for at de voksne skal få mulighet til å realisere seg selv. De voksne klarer seg og fortsetter videre, mens barna blir liggende igjen i grøftekanten med sine ødelagte liv. Stykket er både rørende og rystende i sin nådeløse fremstilling av menneskets egoisme satt opp mot barnets ukuelige livsvilje og hederlige ønske om å få være til.​​​

Det dere nettopp så var åpningscenen av Henrik Ibsens skuespill Et Dukkehjem.
Jeg spiller deres yngste datter Emmy.
Vi har konsentrert oss om barna i fire av Ibsens skuespill og for at ikke dere skal gå totalt i surr presenterer vi her familiene.

Altså vi starter like før jul hos Nora og Torvald Helmer. Alt er tilsynelatende badet i sol. Torvald Helmer har fått direktørjobb i aksjebanken og fru Nora gleder seg over litt mer rommelig økonomi. Det viser seg selvfølgelig at alt ikke er så enkelt etter hvert, men det får dere ta som det kommer.

Familien Helmer består av Mamma Nora. Pappa Torvald. Minstebarnet Emmy. Bob den mellomste og Storebror Ivar. Som ligner sin far bemerkelsesverdig.

Dessuten har familien en barnepike. Anne Marie. Og en husvenn. Intet Ibsen skuespill uten en husvenn. Dr.Rank

Hvis vi nå tenker oss en mellomstor norsk by. Gjerne ved kysten. Så kan det utmerket godt litt lenger nedi gaten, på den gale siden av elven, bo en fotograf med kone og datter. Det er familien Ekdahl. Den består av pappa Hjalmar Ekdahl fotograf og oppfinner. Hans kone Gina og deres søte, men ufattelig nærsynte datter Hedvig. De har en villand på loftet, og har det egentlig fint om enn litt nødtørftig.

Helt til en viss Gregers Werle som lider av rettskaffenhetsfeber dukker opp og roter opp i gammal dritt og snurrer hodet rundt på Hjalmar. Han slipper dere å se. Husvennen derimot, også han lege, med en noe luguber praksis og et et stort hjerte er med. Dr Relling. Skuespillet her heter betegnende nok Villanden.

Litt lenger utenfor byen. Helt nede ved vannet bor familien Wangel. Yngstebarnet der heter Hilde og hun kan treffes senere i Byggmester Solness som 20 åring.

Men i Fruen fra havet er hun ennå et barn og familien består av far. Dr. Wangel og netopp Fruen fra havet. Hildes Stemor Ellida Wangel- Hildes riktige mor er død og Uten å ta for hardt i har Ellida litt vanskeligheter med å ta hennes plass både i huset og i Hildes hjerte. Hun har så mye annet å tenke på Fruen fra havet. Og hun svømmer visst også en hel del.

På den andre siden av byen. Litt opp i åsen, men med sjøutsikt, hvor det er aller finest å bo, bor familien Allmers. Det er Rita Allmers, rik og gift med Alfred Allmers en slags forfatter og de har en sønn Eyolf. Eller Lille Eyolf som han ofte kalles. Eyolf falt ned fra stellebordet som sped og har en skade i beinet. Han halter med andre ord. Og det er ikke noe familien tar lett på.

En viss omgang har de dog. Husvennen Ingeniør Borgheim stikker innom i tide og utide. Nok motivert av at han kan møte Alfreds søster Asta der. Det er altså Eyolfs tante som er tett knyttet til sin bror. Det er egentlig en lettelse når det mot slutten av stykket viser seg at Alfred og Asta ikke er kjødelige søsken.

Ja da skulle dette være helt klart. Forvirret. Det varer ikke lenge.

La oss tenke oss at denne lille byen har en losje. Med et lokale som blir leiet ut til nyttige formål av ymse karakter. Og hver onsdag mellom seks og syv på ettermiddagen avholder fru Lilly Borchrevink danseskole.

I Pulverskogen er alle i full gang med juleforberedelsene. Pulverheksa baker og Hokus og Pokus pynter til jul. Julenissen kommer også, men han har et problem. Han aner ikke hva noen av vennene i Pulverskogen ønsker seg til jul! Reinsdyret hans drar på møte i Transportarbeiderforbundet, og sekken hans forsvinner på mystisk vis. Klarer han likevel å finne ut hva alle ønsker seg før julaften kommer?