TEIGEN, LENE THERESE

Med utgangspunkt i et autentisk arkeologisk funn (Island 2004) er Arkeologene en fortelling om fortid, nåtid og fremtid. I spenningsfeltet mellom tanker og fortolkninger, historisk og personlig sannhet, yrkes- og privatliv, utspilles av dragkamp mellom fire arkeologer. Stykket utvikler seg etter hvert til å bli en slags faglig thriller som avdekker lag på lag av personenes forhold til historien og virkeligheten.

Vi møter søskenparet Anna og Nikolai som lever ulike liv, den ene som arvtager til foreldregården, den andre som konservator i Italia. Når foreldrene utsettes for en ulykke utfordres søsknenes forventninger til hvordan livet vil bli. Ulykken involverer og berører dessuten en hel del andre mennesker. Epler som faller presenterer en verden i miniatyr med likeverdige roller for et lekent skuespiller- ensemble.

Dette handler om lengsel, lidenskap og ensomhet med utgangspunkt i musikksjangre som fado og tango. Tidlig morgen i en togstasjonskafé. Noen sitter der allerede, andre kommer etterhvert. Alle er på vei fra noe og til noe annet – ensomme sjeler som trenger et sted å være mens de venter. Alle lengter til noe som er forbi, eller som aldri vil komme. De møtes en grytidlig morgen i en stasjonskafé med fugler oppunder taket og blåtoner i veggene. Historien har dekadente trekk og kan ligne på en film noir, men våre samtidige fortellinger om lengsel, kjærlighet og død står likevel i sentrum.

I en leken form som blander tider, fortellinger, brevopplesing, og dialoger over tid og rom, samt Munchs tilstedeværelse, kommer berømte hendelser fra kjærlighetsforholdet mellom Tulla Larsen og Edvard Munch frem i nytt lys. Tulla Larsen har blitt sett på som en femme-fatale som lurte Edvard Munch. Teigens grundige research tilbakeviser denne klisjéen og forteller heller en historie om et komplekst og vanskelig forhold.

Larsens situasjon som enslig kvinne rundt nittenhundre blir tydelig, som en kontrast til kunstnermytene om Edvard Munch, som vanligvis tas ut av tidsmessig kontekst. Munch er ingen demon i denne sceneteksten, men det kommer frem at han vakler veldig og tar noen svært klossete valg.

I Livias rom blir forståelsen og fremstillingen av historiske figurer og hendelser, og sammenhengen mellom fortid og nåtid, satt i spill. Overordnet handler dette om hvem som har makt i hvilke rom, med nyskriving av hendelser i Romertiden som omdreiningspunkt. En rekke mennesker i Roma i tiden rundt år null, som alle var sterkt knyttet til keiser Augustus gjennom slektskap og ekteskap, presenteres. Livias rom blander fakta og fiksjon, fortid og nåtid, handlingsrom og pusterom. Ulike uttrykk og tider forenes og brytes mot hverandre. Det handler om å utsette seg for Historie. Her synliggjøres at Historie skapes gjennom hvilke spørsmål vi stiller og hvilke forventninger vi har.

Ni personlige historier om livet: Ni personer bundet sammen på ulike måte: Mødre, døtre, søstre, svigerinner og barndomsvenner. Første del beskriver de ni i ulike miljøer. I sentrum står Berit, en framgangsrik karrierekvinne. Når hun få beskjed om at hun har brystkreft avlyser hun motvillig sine planlagte møter og tvinges til å revurdere sin livssituasjon. I del to samler hun sine døtre, søstre og venninner til en middag og når vinen flyter slipper vennene sine masker og det sanne bildet blir både komisk, påtrengende og ubehagelig. Og konfliktene som er blitt plantert i første del, vokser og gror, skyter skudd, blomstrer og brister i en storartet freske over menneskets moderne relasjoner.

Gjennom korte filmatiske sekvenser blir vi kjent med Elisabeth og Magnus som er forelsket, Magnus’ kone Vera som ikke takler å bli forlatt, Elisabeths mor Eva med samboer Joachim som sliter etter tjuefem år med uavklart separasjon fra sine ekspartnerne, og unge Julie, datter av Vera og Magnus, som vil finne sin egen vei ut av mors rede, godt hjulpet av Elisabeths mangeårige venn og kollega Bjørn.

Linda har hatt vaskejobb på flyplassen hele sitt liv. Simone skal skifte kjønn. Minne bærer morens beauty-boxer uten lønn. Eleonora skal på kosmetikk-kongress i USA. Elly, Molly, Lilly og Sally sitter inne for drap. Sally er gravid med en fengselsbetjent. De har samme far, men hvem er mor til hvem? Mira, Eva, Lea og Sara skal endelig flytte og de selger huset de har bodd i, selv om det lukter uhyggelig vondt der. Sara tror hun er datteren til Eva og Mira vil ha en dagbok. Ma og Lucy er kjærester og lager film. Spot og Endo skal spille søstre i filmen som er basert på en sann historie. Simone har gitt Ma historien om sin bestemor som ble gravid i fengselet. Men hva er sant?

Hvordan snakke om noe som ingen ord kan beskrive?
«Tiden uten bøker» handler om hukommelse og glemsel, om å vekke det glemte til live igjen. Om verdien av å vite hva som hendte med vår familie og våre venner, og om å holde fortellingene levende. Scenetekstens utgangspunkt er fortellinger fra Uruguay under diktaturet 1973-1985 og årene etterpå.
Det er fokus på kvinners erfaringer og om hva som hendte utenfor og inne i fengslene. Teksten er ikke dokumentarisk – i språk og form sammenstilles det poetiske og det smertelig realistiske. Den dramatiserer ikke tortur eller romantiserer ofrene. Men den behandler spørsmål om hva glemsel, fortielse og taushet innebærer.

Agnes og Jon er på ferie i Sør-Europa. De møttes sent i livet, men har nå vært lykkelig gift i ti år. Det idylliske hotellet de bor på er utstyrt med både roseterasse, sitronterasse og tennisbane. På avstand får Agnes og Jon øye på en kvinne (Nina) som Jon synes at minner om en yngre versjon av Agnes. Det viser seg at hun bor på hotellet sammen med sin mann Filip, som er identisk med mannen som Agnes hadde et kort men uforglemmelig kjærlighetsmøte med for lenge siden. Det er altså lagt opp til katastrofe. Eller forandring.
«To dager i Roma» er på samme tid poetisk og konkret. Vår tids holdninger til hva et kjærlighetsforhold skal være, settes i fokus. Hvor ærlig skal man være? Og hvordan skal man klare å stole på hverandre? For til syvende og sist handler det bare om det: Tror vi på vår kjæreste når hun eller han sier: Det betyr ingenting, det er deg jeg elsker. To dager i Roma er en erotisk scenetekst fra vår moderne europeiske virkelighet.

Tre Sørgelige Historier handler om ensomhet. Tre helt forkjellige kvinner opplever alle store savn i livene sine, de forlater og blir forlatt. De er skyldige og uskyldige.
Moren til søstrene Ellen og Johanne forsvant da de var små. De har valgt å leve på forskjellige måter, men kommer hverandre nærmere nå. Ellen opplever en krise - hun mister elskeren i en bilulykke og trenger et tilfluktssted. De møtes i farens gamle leilighet der Johanne lever isolert. Hun har søvnproblemer og har mistet kontakten med datteren sin. I et forsøk på at Ellen skal drive sin frisørpraksis i leiligheten, finner Johanne Liv, en eldre kvinne som blir deres første og eneste kunde. Livs ektemann er døende, og hun håper han skal dø. Alle livsmulighetene har gått henne forbi. Det viser seg at hun en gang hadde en helt spesiell innflytelse på de to søstrenes liv.
Med humor og vemod møter vi de tre i en gammel leilighet, i gatene utenfor og på en benk i en park.

En scenetekst om hvordan følelsen for hjemstedet påvirker vår identitet. Det handler om bygdas betydning for mennesker i mindre tettbebygde strøk, både for dem som har blitt boende og for dem som har flyttet ut, eller er i ferd med å gjøre det, men også for tilbakeflyttere og innflyttere. Denne sceneteksten gir flere innfallsvinkler enn avfolknings-perspektivet.