E.L. Karhu

Hva skjuler seg bak ordet «fattigdom»? Skam, mistro, usikkerhet, apati og sult. En brødkø er et møtested for hundrevis av individuelle historier og skjebner. Den ville kavalkaden viser oss en familie som kjemper med hverdagens krav, en mann som blir opplyst mot sin vilje, en syvsover av en kvinne som ennå ikke har forstått sin egen situasjon, og selveste Frans av Assisi, som forkynner frivillig fattigdom. De korte glimt danner et kaleidoskopisk bilde av hvordan fattigdom tærer på kropp og sinn – og til slutt på samfunnet selv. Brødkøballade blander absurdisme og realisme på en mørkt humoristisk og vilt fantasifull måte.

What is hidden behind the word ”poverty”? Shame, suspicion, uncertainty, apathy and hunger. A bread line is a meeting point of hundreds of individual stories and destinies. The wild cavalcade shows us a family struggling with the demands of everyday life, a man enlightened against his will, a late-rising woman who hasn’t understood her situation yet, and Saint Francis of Assisi, who preaches voluntary poverty. The short flashes form a kaleidoscope-like picture of the corrosive effect of poverty on the human body and mind, and eventually on the society itself. Bread Line Ballad blends absurd and realism in a darkly funny and wildly imaginative way.

En misjonærfamilie som flytter til Afrika. To søstre, begge leger – den ene driver et privat sykehus, den andre hjemsøkes av minnene fra kriseområder. En ung jente som lengter etter kunnskap og en større mening. Disse historiene danner et triptyk om kall, tro og ønsket om å gjøre verden til et bedre sted. Den daglige kampen mot kynisme, frustrasjon og apati er utmattende, men fortsatt den eneste håpet for noe bedre. Samtidig kan en urokkelig tro på egen sak også kutte de siste menneskelige båndene. Det finnes ingen mirakelkur – man må bare fortsette.

A missionary family moving to Africa. Two sisters, both doctors, one running a private hospital, the other haunted by memories of crisis areas. A young girl craving knowledge and a larger purpose. These stories form a triptych about calling, faith and making the world a better place. The daily battle against cynicism, frustration and apathy is consuming, but is still the only hope for better. But an unwavering faith in your cause can also cut the last remaining human bonds. There are no miracle cures, one must simply keep going on.

Medea-myten har rystet mennesker i årtusener. Fortellingen om en mor som dreper sine egne barn har blitt tolket igjen og igjen gjennom ulike kunstformer, uten noen gang å miste sin kraft. Nå nærmer E.L. Karhu seg myten fra en ny og overraskende vinkel: perspektivet til den som overlevde, den som ble etterlatt.
Etter at moren og brødrene hennes forsvinner, står Eriopis igjen alene. Som datter av en fraværende far, Jason, og en forsømmende mor, Medea, må hun klare seg selv. Men kan hun i det hele tatt fortelle sin egen historie, eller vil andre alltid gjøre det for henne? Pressen og TV-en utnytter tragedien for sine egne narrativer, men har Eriopis noen gang hatt sin egen stemme?
Dette rystende og lidenskapelige stykket lever samtidig i evige arketyper og vår moderne medieverden, fylt av konstante stimuli. Det er et poetisk og sanselig dypdykk inn i sinnet til et menneske i smerte.


The myth of Medea has shaken people for millennia. The story of a filicidal mother has been re-interpreted again and again through a variety of artforms, without it ever been exhausted. Now E.L. Karhu approaches the myth from a new, startling angle: the viewpoint of a survivor, one left behind. After her mother and brothers disappear, Eriopis, the daughter of an absent father Jason and a neglecting mother Medea, has to manage on her own. But is she even now able to tell her own story or will others tell it for her? The press and the television feed on the tragedy for their own narratives, but does Eriopis have a voice of her own at all? This shattering and passionate play lives simultaneously in eternal archetypes and today's media world bursting with stimuli. It is a poetic and carnal dive into the mind of a suffering human being.

Hva om du en dag, uten forvarsel, falt ut av tiden? Svisj. Det kunne skjedd når som helst, med hvem som helst. Vår protagonist befinner seg i et rom der forståelse og logikk ikke er nok til å hjelpe. Kan man vende tilbake til virkeligheten? Og hvis man lykkes, er virkeligheten fremdeles den samme?

E.L. Karhus stykke bryter grensene mellom teater og virkelighet på en både filosofisk og lekende måte. Det utfordrer konseptet om karakter og fortelling og gir en vakker, rørende og humoristisk form til spørsmålene om liv og død.

What if one day, without warning, you were to fall outside of time? Whoosh. It could happen any time, to anybody. Our protagonist is in a space where understanding and logic aren’t enough to help. Can one return to reality? And should one succeed, is reality still what it used to be? E.L. Karhu’s play breaks the limits of theatre and reality in a simultaneously philosophical and playful way. It stretches the concept of character and story and gives a beautiful, touching and funny form to the questions of life and death.

«Vi husker de prinsessene som tar sitt eget liv, som forlater / i tide, / med kraft, / går opp i flammer. / Resten / de er ingenting annet enn kvinner / som ikke var i stand til å leve / ingen husker dem, de blir / visket bort av vind og sand fra historiens sider til det ikke finnes spor igjen. / Dette skal ikke skje med meg.» Prinsesse Hamlet vil bli husket i historiebøkene, men for en kvinne er galskap nødvendig for at det skal være mulig. Makt, berømmelse og kjønn – det er ingrediensene i en stor psykose, en terror som stikker hånden ned i halsen din og knytter seg til en knyttneve. En vanskelig prinsesse må skjules, forhindres fra å ødelegge fasaden.
Med utgangspunkt i Shakespeares stykke maler E.L. Karhu et vilt og kraftfullt portrett av opprør, romantisering av galskap og historiene vi forteller om menn og kvinner. Det er et blendende og vitalt stykke, rikt på teatralske muligheter og motstandsdyktig mot entydige tolkninger.
Stykket er oversatt til engelsk, svensk, tysk og tsjekkisk og har blitt satt opp ved Schauspiel Leipzig.


“We remember those princesses who kill themselves, who leave / on time, / forcefully, / go down in flames. / The rest /they are nothing but women / who weren’t capable of living / no one remembers them, they are / erased by wind and sand from the pages of history until no trace remains. / This will not happen to me.”
Princess Hamlet wants to be remembered in history books, but a woman must go mad for that to be possible. Power, fame and gender – those are the ingredients of a great psychosis, a terror that shoves its hand in your throat and clenches into a fist. A difficult princess must be hidden away, to be prevented from ruining the facade.
From Shakespeare’s play, E.L. Karhu paints a ferocious study of rebellion, the romanticizing of madness and the stories we tell about men and women. It is a dazzling and vibrant, theatrically rewarding play that keeps resisting definitive interpretations.
The play has been translated into English, Swedish, German and Czech. It has been produced at Schauspiel Leipzig.

En advokat begynner å jobbe på et interneringssenter for asylsøkere. Han finner et formål: å redde En Kvinne Som Har Mistet Alle. Men menneskelighet og medfølelse kolliderer med byråkratiets lover. Kan en embetsmann følge reglene og retningslinjene når klientene hans bringer minnene om alle de døde og torturerte inn i bevisstheten hans? Hva er forskjellen mellom lov og rettferdighet?
På nåde fra byråkratiet er en mørk komedie som viser hvordan reglene som holder et sivilisert samfunn sammen, blir til kafkaesk absurditet i møte med ufattelig tragedie. Historien fortelles av oppdageren og flyktningaktivisten Nansen, som viser oss hvordan vold, eksil og fremmedfrykt stadig gjentar seg gjennom historien.

A lawyer starts his work at an asylum seeker detention centre. He finds himself a purpose, to rescue A Woman Who Has Lost Everyone. The demands of humanity and compassion collide with the laws of bureaucracy. Can an official act according the rules and policies when the clients bring all the dead and tortured people to his consciousness? What is the difference between law and justice?
On the Grace of the Officials is a dark comedy that shows how the rules holding a civilized society together turn into kafkaesque absurdity when they meet an unfathomable tragedy. The story is narrated by explorer and refugee activist Nansen, who shows us how the cycle of violence, exile and xenophobia keeps repeating itself throughout history.

Til Min Bror er en moderne monolog der teksten gir oss innsyn i hovedpersonens mentale landskap, mens mange ytre aspekter forblir i bakgrunnen. Fortelleren er en kvinne som forguder sin bror. I dette feministiske stykket knyttes hovedpersonens livsomstendigheter til hennes fysiske kropp – overvekt og det hun oppfatter som stygghet.
I tillegg til den perfekte broren, rettes publikums blikk mot en rekke «heldige», altså brorens daværende kjærester, hvis kropper stadig fanger oppmerksomheten. Hovedpersonens tale er selvopptatt og fascinerende å følge, helt til de overraskende vendingene mot slutten, der hun finner nye roller i livet utover det å være «søster».
E.L. Karhu har skrevet flere av de mest anerkjente skuespillene de siste årene, og Veljelleni føyer seg inn i rekken av forfatterens høyverdige samtidstekster.


For My Brother is a modern monologue, where the text opens access to the main character's mental landscape, while many external aspects remain in the background. The narrator is a woman who idolizes her brother. In this feminist play, the circumstances of the main character's life come back to the woman's physicality, overweight and ugliness. In addition to the perfect brother, the object of our gaze is a series of "lucksters", i.e. the brother's dating partners at the time, whose bodies our attention is drawn to. The main character's speech is self-contained and interesting to follow until the surprising twists at the end, where the woman finds new roles in her life besides "sister".

E.L. Karhu has written many of the most prestigious plays of recent years, and Veljelleni continues the list of the author's high-quality contemporary texts.