Hvordan snakke om noe som ingen ord kan beskrive?
«Tiden uten bøker» handler om hukommelse og glemsel, om å vekke det glemte til live igjen. Om verdien av å vite hva som hendte med vår familie og våre venner, og om å holde fortellingene levende. Scenetekstens utgangspunkt er fortellinger fra Uruguay under diktaturet 1973-1985 og årene etterpå.
Det er fokus på kvinners erfaringer og om hva som hendte utenfor og inne i fengslene. Teksten er ikke dokumentarisk – i språk og form sammenstilles det poetiske og det smertelig realistiske. Den dramatiserer ikke tortur eller romantiserer ofrene. Men den behandler spørsmål om hva glemsel, fortielse og taushet innebærer.