Fire personer som kanskje er engler leker seg gjennom livene sine, med tilhørende død, sorg, utroskap og eksistensiell hjelpeløshet, på 20 minutter. De er barn men er ikke barn, de leker men leker ikke, de forteller sine liv, samtidig spiller de dem.
Skuespillet ble skrevet til Teater Ibsens prosjekt ”Fri som fuglen» og ble spilt sammen med to andre enaktere som del av deres markering av Ibsen-året.