Hva har postkasser og karuseller med døden å gjøre? Morten 11år er en sann historie om at vanskelige ting også kan være rart og morsomt. Om postmenn, lego, nye venner, rare drømmer og det å være redd for det man ikke vet hva er.

Mange husker historien om Morten fra 90-tallet. Den 11 år gamle gutten skriver et brev til Simon Flem Devold hvor han forteller at han er dødssyk. Morten skriver at sykdommen har gjort at han har kommet nærmere foreldrene sine, at han har fått venner og at det kan være noe godt i det å bli syk. Brevet hans kommer på trykk i Aftenposten under lørdagsspalten «På skråss med Simon».

Brevet utløser et skred av brev fra barn og unge om sorg, sykdom og død. Brevet fra Morten har en åpenhet om død som barn har savnet. Forfatter og journalist Devold møter Morten, og gjennom deres samtaler blir boken Morten 11 år til. Gjennom en scenisk formidling av Simon Flem Devolds bok åpner vi opp for å snakke om døden med barn. Forestillingen tematiserer på lykke, forsoning og hva vi kan gjøre med livet før vi dør.

Gjennom sitt filosofiske og drømmende univers forteller Morten sin historie. På veien møter vi en stresset postmann med alt for mange brev, et par foreldre som febrilsk prøver å holde hodet over vannet, og en ungdom på kanten av stupet som finner mening i Mortens brev. Fantasi og virkelighet går over i hverandre, og det er ikke alltid selvsagt hva som er hva. I det ene øyeblikket er vi hos Morten på sykehuset, mens i det neste er vi på toppen av Eiffeltårnet.

Morten 11 år en forestilling om å holde på livsgleden, ta vare på tiden vi har fått, tillate oss å undre og at det er trygt å snakke om det ukjente.

Manus er basert på boken med samme navn av Simon Flem Devold