En gang for ganske lenge siden skrev noen på soveromsvinduet til en hytte «Jeg er vinden i trærne». Det var før Andreas kjøpte det og før han solgte det. Før han ble så forelsket, før han og Iris pusset opp, før alle gjestene, før Fredriksen brøt kontakten, før Monica visste noe og før sønnen hans, som aldri drømte om løver under senga, ble så ulykkelig. Nå står Andreas i et hus som skal rives og forsøker å forstå.
Jeg er vinden i trærne handler om de store valgene i livet, og om hvor sårbart og flyktig alt blir i en verden som bare dyrker øyeblikket.