En mor, en datter og en mormor sitter side om side. Noe har skjedd. Datteren er som forvandlet. Datteren som spilte piano med bind for øynene i familiebesøk, som lærte å lese og skrive før hun begynte på skolen – nå ser hun verden i svart.

De prøver alle å begripe hva som har skjedd og hvorfor datteren har blitt som hun har blitt, men blir dratt inn i en kamp om skyld, perspektiv og egen identitet.

Gjennom tre generasjoner kvinner undersøker stykket hvorvidt det vi ikke husker også er en del av oss, og om traumer kan gå i arv. Hvor går grensene for ansvar og forståelse hos ens nærmeste? Hva skjer når felles opplevelser lagres som vidt ulike minner?