Fravær forteller historien om Helen som gradvis rammes av demens. Parallelt med at
hovedpersonens virkelighet går i oppløsning, oppløses også tid, sted og språket i
stykket. Teksten lar oss følge hovedpersonenes forløp sett fra hennes eget
perspektiv. Fra å glemme helt hverdagslig småting og gjenta seg selv. Til
det å gå inn i en egen verden, gå seg vill, forsvinne og gå i oppløsning. Historien gir
oss en fornemmelse av hvordan det oppleves at virkeligheten gradvis går opp i
sømmene.


Anmeldere har sagt ting som dette om teksten:
​
«En fenomenal tekst ... Det er sterkt! ... Den norske teksten er kløktig oversatt av Cecilie Enersen»
Jon Selås (september 2015) VG
​
«Fravær lar tilskueren følge forløpet fra Helens ståsted. Publikum trenger ikke bli fortalt at hun ikke forstår hva menneskene rundt henne sier, når ordene de bruker er andre enn dem som ville gitt mening. Cecilie Enersens oversettelse framstår som særlig intelligent og dessuten leken i dette, med en blanding av ord som ligner nok på de «egentlige» til at en kan forstå hva de erstatter.»
Lillian Bikset (september 2015) Dagbladet