Medea-myten har rystet mennesker i årtusener. Fortellingen om en mor som dreper sine egne barn har blitt tolket igjen og igjen gjennom ulike kunstformer, uten noen gang å miste sin kraft. Nå nærmer E.L. Karhu seg myten fra en ny og overraskende vinkel: perspektivet til den som overlevde, den som ble etterlatt.
Etter at moren og brødrene hennes forsvinner, står Eriopis igjen alene. Som datter av en fraværende far, Jason, og en forsømmende mor, Medea, må hun klare seg selv. Men kan hun i det hele tatt fortelle sin egen historie, eller vil andre alltid gjøre det for henne? Pressen og TV-en utnytter tragedien for sine egne narrativer, men har Eriopis noen gang hatt sin egen stemme?
Dette rystende og lidenskapelige stykket lever samtidig i evige arketyper og vår moderne medieverden, fylt av konstante stimuli. Det er et poetisk og sanselig dypdykk inn i sinnet til et menneske i smerte.


The myth of Medea has shaken people for millennia. The story of a filicidal mother has been re-interpreted again and again through a variety of artforms, without it ever been exhausted. Now E.L. Karhu approaches the myth from a new, startling angle: the viewpoint of a survivor, one left behind. After her mother and brothers disappear, Eriopis, the daughter of an absent father Jason and a neglecting mother Medea, has to manage on her own. But is she even now able to tell her own story or will others tell it for her? The press and the television feed on the tragedy for their own narratives, but does Eriopis have a voice of her own at all? This shattering and passionate play lives simultaneously in eternal archetypes and today's media world bursting with stimuli. It is a poetic and carnal dive into the mind of a suffering human being.