Kongen i landet var både klok og mektig, men han hadde en feil. Han ville ikke spise havregrøt. Og ville ikke kongen gjøre det, så ville neimen ikke folket heller! Men langt oppe i åsen bodde en bonde med datteren sin. De dyrket havre, og det var det eneste de hadde å leve av. Og nå, da ingen kjøpte havren, ble det dårlige tider. Dermed la datteren i vei til kongens slott: Nå skulle hun lære kongen å spise havregrøt!