I en leken form som blander tider, fortellinger, brevopplesing, og dialoger over tid og rom, samt Munchs tilstedeværelse, kommer berømte hendelser fra kjærlighetsforholdet mellom Tulla Larsen og Edvard Munch frem i nytt lys. Tulla Larsen har blitt sett på som en femme-fatale som lurte Edvard Munch. Teigens grundige research tilbakeviser denne klisjéen og forteller heller en historie om et komplekst og vanskelig forhold.

Larsens situasjon som enslig kvinne rundt nittenhundre blir tydelig, som en kontrast til kunstnermytene om Edvard Munch, som vanligvis tas ut av tidsmessig kontekst. Munch er ingen demon i denne sceneteksten, men det kommer frem at han vakler veldig og tar noen svært klossete valg.