SOLBREKKEN, INGEBORG

VET VI HVA VIRKELIGHET ER? OM VI IKKE VET DET, ER DET
VANSKELIG Å VURDERE HVA SOM ER UVIRKELIG.
​
Lider maktbegjærlige politiske og religiøse ledere, som hevder at Gud står
bak dem, av grandiose og narsissistiske personlighetsforstyrrelser? Sprer
de et radikaliseringsvirus som kan drive samfunnet mot tyranni, kaos og
oppløsning? Hvor står vitenskapen, som begge krefter enten bekjemper
eller vil underlegge seg? Denne blinde og kaotiske kampen av allianser og
ødeleggelser er dramaets metafortelling.
På teateret går teppet opp for et ufrivillig møte mellom fortidige
krigsforbrytere og en moderne psykiater som skal ta en doktorgrad på̊
utilregnelighet. Vi møter psykiater Sissel Sortland, som bestemte seg for å
skrive et doktorarbeid direkte inspirert av rettsaken mot terroristen
Anders Bering Breivik. Hun har plassert seg i Riksarkivet for å se på noen
historiske linjer, krigsforbrytersaker fra annen verdenskrig. Mens hun
sitter over arbeidet, dukker Gard Holtskog (den norske politipresidenten
under krigen), Pistolpresten (fengselsprest for landssvikfanger) og Vidkun
Quisling opp fra kjelleren i landssvikarkivet.
Fordi de historiske personene dukker reelt opp som spøkelser, blir
psykiateren tvunget til å forholde seg direkte til dem. Det tvinger henne til
å grave dypere, hennes personlige berøring med de ekte gjenoppståtte og
udødelige menneskene gjør henne sårbar og utsatt. Hvor fri er hun reelt,
innelåst sammen med uberegnelige menneskespøkelser? Det er en ytterst
ubehagelig situasjon, dialogene mellom henne og spøkelsene beveger seg
hele tiden langs en knivsegg. Hva vil de med henne? Hvordan skal hun
komme seg ut, løse denne situasjonen? Og ja: hvordan ender dette?
Gjennom det spøkelsene - de gale, de onde – sier, blir hun også̊
konfrontert med noe i seg selv som til forveksling kan minne om nettopp
det hun forakter og tar avstand fra ved sine forskningsobjekter....
Spørsmålene som sceneteksten skal besvare er: Hvem var de? Hva var
det som fikk dem til å bli som de ble? Hva var de sammensatte elementer
som fikk dem til å bli ideologene de var? Hvordan har samfunnet forholdt
seg til dem og de til samfunnet?
En av dem fikk dødsstraff, ble henrettet av den norske stat. En annen var
innstilt til dødsstraff. Hva innebærer det å dømme noen til døden, hva
dømmer døden oss til og hvilke etiske dilemmaer stiller en slik straff
samfunnet overfor?
Hva er sannhet? Hva er løgn? Hvem er utilregnelig?


Dramaturg Mari Moen ved Dramatikkens hus skrev i et tildelingsbrev til
prosjektet:
«Dette er definitivt et veldig interessant prosjekt. Jeg må̊ innrømme at det
er en stund siden jeg er blitt så revet med av et utkast til manus fra første
øyeblikk, som jeg ble da jeg leste det som er begynnelsen på̊ ‘En fabel om
utilregnelighet’. Teksten som i sin form kan minne om en drøm, et
mareritt, oser av kunnskap og innsikt, den er helstøpt, klok og
overraskende, samtidig som den har et indre driv og er svært spennende
konstruert. Som leser ble jeg dypt skuffet da manus brått stoppet opp. Og
jeg er overbevist om at dette manuset må̊ skrives ferdig og spilles.»
​
Dramaet finnes i to versjoner: en for store scener og en forkortet,
tilpasset mindre kompanier.