Kun 22 år gammel utga Gunnar Staalesen sin første roman, Uskyldstider, i 1969. Forfatterskapet omfatter både romaner, skuespill og barnebøker, men det er først og fremst som krimforfatter Gunnar Staalesens navn er kjent. Bøkene om privatdetektiven Varg Veum er utgitt i 23 land, blant andre Frankrike, England, Tyskland, Italia, Russland og Polen, og flere av bøkene er filmatisert for kino og TV. I årene 1997–2000 utkom en bredt anlagt trilogi om Bergen gjennom det forrige århundret. Denne ble også dramatisert og oppført ved Den Nationale Scene i 2002.
Klikk på knappen under for å lese mer om Gunnar og hans verk
Kan du beskrive metoden eller prosessen din når du skal skape et nytt verk?
Det viktigste er å få en god idé, enten det nå er en roman eller et skuespill. Ofte ligger en slik idé i bakhodet i flere år før den blir realisert. Når arbeidet skal settes i gang, gjør jeg alltid en del forarbeid: samler inn bakgrunnsstoff, lager et synopsis og en plan for det hele, før jeg setter i gang med skrivingen. Da kommer jeg i den kreative fasen, og de fleste manuskripter fortsetter å utvikle seg - ofte med store endringer - i løpet av skriveprosessen.
Hvem/ hva er din største inspirasjon, og hvorfor?
Jeg begynte å skrive skjønnlitterære tekster da jeg var sytten år og har fortsatt siden. Inspirasjonskildene har naturlig nok endret seg opp gjennom alle de årene jeg har skrevet. Det kan være alt fra andre forfattere - typiske eksempler Amalie Skram og Raymond Chandler - til daglig lesning av aviser, følge med på nyhetsbildet og hva folk er opptatt av, og få ideer til skrivingen derfra.
Hvilke av dine egne verk er du mest stolt over og hvorfor?
Det blir nok 1900-trilogien, som for to år siden utviklet seg til å bli en kvartett. Innen for teaterarbeidet rager vel den store dramatiseringen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket (1992) høyest.
Har du et konkret minne om når det var du fant ut av at du ønsket å bli forfatter/dramatiker?
Ikke noe konkret minne, men jeg likte å lese fra jeg lærte det og begynte tidlig å skrive selv - som nevnt tidligere i intervjuet i den klare hensikt å prøve meg som forfatter da jeg var sytten. Dessuten har jeg alltid hatt stor glede av å gå i teateret, og hadde dessuten Den Nationale Scene som arbeidsplass i tretten år (som informasjonssekretær), så det å skrive for teater var også noe jeg tidlig i livet fikk lyst til.
Hvilken bok var den siste du leste og hva synes du om den?
Akkurat nå leser jeg faktisk en sakprosabok, Spioner i krig av Gard Sveen. Den inneholder ganske mye sensasjonelt stoff og er både interessant og spennende lesning.
Har du noen anbefalinger på bøker, filmer eller TV-serier du har sett i det siste, eventuelt hvorfor?
Lars Lenth har en serie med krimbøker som handler om viktige miljø- og klimaspørsmål. De er både vittige og spennende og anbefales på det varmeste. Den siste heter Kongen av Lofoten og handler om rovfisking av hval langs norskekysten. Ellers anbefaler jeg de aller fleste bøkene til forfattere som Karin Fossum og Torkil Damhaug, som begge kombinerer førsteklasses krimromaner med skjønnlitteratur av ypperste klasse. Av TV-serier imponerer den tyske Babylon Berlin, ikke minst med hvordan den gjenskaper Berlin på 1920- og 30-tallet på imponerende vis.
Kan du fortelle oss om din favoritt karakter? (ja, det er lov å velge egne karakterer)
Mitt lange samliv med Varg Veum tilsier vel at det må bli ham.
Ditt liv blir dramatisert til film, tv eller skuespill. Hvem ønsker du skal spille deg?
Det kan jeg garantere at aldri vil skje, så hvem jeg skulle ønske til det blir derfor umulig å svare på.
Kan du fortelle oss om ditt neste prosjekt?
Jeg driver og lader opp til en ny roman, men det er ennå på et såpass tidlig stadium at det er vanskelig å si noe mer om hva det kan bli. Det kan bli en ny Varg Veum-roman eller det kan bli noe helt annet ...
Hvem hadde du ønsket å jobbe med i et drømmeprosjekt?
Nå er jeg nok i all hovedsak en ensom ulv når det gjelder skrivearbeid, men jeg har jo vært med på å skape minst to musikaler, og samarbeidet med de to komponistene, Knut Skodvin på Knut Gribb tar Bergenstoget og Julian Berntzen på Hellemyrsfolket, var veldig inspirerende, så om et liknende prosjekt skulle dukke opp, er jeg ikke vanskelig å invitere.